Hopp til innholdet

Selv i brannyrket med risikoen dette innebærer, skal det tenkes HMS. Det fins en risiko for kreft, skader ved bruk av verktøy, samt høydearbeid og masse mer.

Kreft og skitten/ren sone

Brannforebyggere har 20% større sjanse for å utvikle kreft enn andre. Brannforebyggere jobber med tilsyn, feiing og liknende og er utsatt for sot og andre partikler som tas opp igjennom hud, slimhinner og liknende. Brannmenn i aksjon og øvelse har også økt risiko, men forskning pågår for å klarere risiko og tall.

Stoff som gir kreft kalles karsinogen. Diesel, sot, og andre skitne stoff er karsonigen og dette blir en eksponert for i brannyrket. Samtidig kan kombinasjonen av yrkets natur og belastningene av dette være en faktor som også øker risikoen.

I de senere år har mange brannstasjoner fått pålegg om å ordne skitten og ren sone. Dette er to avskilte miljøer der for eksempel skittent tøy skal holdes separert, i tillegg til verktøy og pressluftapparat og liknende. En ønsker ikke dra skadelige stoffer inn i ren sone, og derfor minimere eksponeringen for slike stoffer.

Ofte finnes det større (nesten industrielle eller i alle fall spesialiserte) vaskemaskiner. Disse kan en ofte mate skittent tøy inn i fra en side, og ta ut på den andre siden slik personell slipper mest mulig skitt og farlige stoffer. Større, og moderne, brannstasjoner har ofte en garasje der utstyr grovvaskes før det finvaskes senere. Deretter tørkes utstyret og kontrolleres før det settes på lager eller beredskap.

Det er forventet av dyktige brannfolk at de respekterer skitten og ren sone, samt interne rutiner. Før var det ofte tøft å bli observert med skitten tøy, da du kunne vise at du hadde opplevd forskjellig og hadde erfaring og dele. I dag er en ren hjelm en god hjelm, og utrykningsklær blir kontrollert og vasket på fornuftig måte. Dette viser yrkesstolthet og dypere forståelse for faget.

Før har en også observert kasernerte brannmenn ligge i egen seng med utrykningstøyet på. Da sprer du det til et område som absolutt ikke bør ha en slik forurensning.

Det er også kollegialt og omtenksomt å være renslig; du unngår å utsette kollegaer og andre for farlig materiale som du kan gå med på kroppen.

Bruk av farlig utstyr

Arbeidsverktøyene kan være motorsag, hydraulisk saks og andre større og kraftige verktøy. Dette utgjør helt klart en risiko, men en må også ofte kombinere det med arbeid i høyden eller i uoversiktlige situasjoner. Folk som jobber med motorsag daglig (skogbruk og liknende) bruker hjelm med visir, hørselsvern, motorsagbukse som stopper kjedet om det tar tak, og støvler med vernetå og det som ellers måtte tilhøre. En typisk brannbukse tåler en del varme, men den tåler ikke all verden av skarpe objekter som vil forbi. Samtidig stilles det krav om at de som bruker utstyr som utgjør en fare, skal ha forsvarlig bekledning og beskyttelse. En kan gjerne drøfte hvor dette får prioritering i en eventuell akutt situasjon der en må bruke utstyret for å redde liv. Flere har meninger her, men loven sier at beskyttelse skal brukes og være tilgjengelig.

Samlet sett, må en huske at en karriere i brann og redning skal være nettopp det: en karriere. En karriere kan være lang og innholdsrik, men den kan også bli kort og avbrutt av skader, sykdom, og uhell. Vi må prøve være fornuftige i bruk av utstyret, og samtidig være opplært og interessert i risikoene vi har rundt oss. Det er en del av faget, og noe av det er en del vi skal unngå.

Stikkord: