Hopp til innholdet

Når vi snakker om farlig gods, snakker vi om farlig eller reaktivt materiale som fraktes eller oppbevares. I Norge, på vei, så er det DSB som har ansvaret for Forskrift om landtransport av farlig gods. For flytrafikk så reguleres dette av ICAO.

Nummer og betydning

For å identifisere og standardisere stoffet det transporteres eller jobbes med, har en opprettet farenummer og UN nummer. UN nummer definerer typen stoff, og farenummeret er en kombinasjon for å beskrive stoffet.

En kan ofte se lastebiler langs veien med ADR skilt i grillen. Dette er påbudt og beskriver hva lastebilen frakter.

Bilderesultat for ADR skilt
Det øverste nummeret er farenummeret, det nederste er UN nummeret.

“33” på bildet er farenummeret som beskriver at innholdet er meget brannfarlig. Nummeret under er UN nummeret og forklarer at stoffet er bensin.

De som jobber med farlig gods og spesielt brannvesen, har en liste eller digital kilde som lar en søke etter farenummer og UN nummer for å orientere seg om hva en jobber med. Å ikke vite hva en går inn i, i en slik situasjon, kan gi uheldige utfall.

Farenummer

1Eksplosiver (deles inn i underklasser)
2Gass
3Brennbar væske / brennbar gass – brennbar
4Brennbart fast stoff
5Oksiderende
6Giftig
7Radioaktivt
8Etsende
9Miljøfarlig / voldsom spontan reaksjon / diverse
XFarlig reaksjon med vann
23Brannfarlig gass
336Meget brannfarlig og giftig væske
286Giftig etsende gass
88Meget etsende
223Dypkjølt brannfarlig gass
60Giftig stoff
30Brannfarlig væske
225Dypkjølt, flytende, oksiderende
22Dypkjølt gass
44Brannfarlig fast stoff, oppvarmet til over smeltepunktet
539Brannfarlig organisk peroksid
99Forskjellige oppvarmede stoffer transportert med høy temperatur
90Miljøfarlige stoffer
606Infeksjonsfremmende stoffer

Fareklasser for ammunisjon

  • Fareklasse 1.1
    Ammunisjon og eksplosiver som innebærer fare for massedetonasjon. Største faren er trykk og utkast med stor hastighet. Rene eksplosiver; TNT, krigshode, osv
  • Fareklasse 1.2
    Ammunisjon og eksplosiver som innebærer fare for utkast av fragmenter men ikke fare for massedetonasjon. Resulterer i at artikkelen brenner og eksploderer suksessivt med et mindre antall om gangen. Høyeksplosiv sammen med drivladning.
  • Fareklasse 1.3
    Ammunisjon og eksplosiver som innebærer fare for brann, med liten fare for skader fra trykk og/eller utkast, og ikke fare for massedetonasjon. Største faren er betydelig varmestråling (massebrann.) Drivladning, pyroteknisk.
  • Fareklasse 1.4
    Ammunisjon og eksplosiver som ikke innebærer noen markert fare. Virkningen begrenses hovedsakelig til pakningen. Håndvåpen ammunisjon.

Alle bygg som lagrer eller inneholder ammunisjon skal merkes med rett farenummer.

Bekledning ved farlig gods

Som hovedsak skal en bruke underbekledning under branntøy og andre drakter. Dette fordi det leder fuktighet bedre og gir deg komfort samtidig som du får beskyttelse mot gjennomslag, slitasje på hud som kan lede til skrubbsår og liknende.

Når en jobber med farlig gods så finnes det forskjellige måter å bekle seg for egen beskyttelse. Stoffet en arbeider med er hva som bør styre bekledningen. Husk også at drakter og utstyr er beregnet for, testet med, og tiltenkt et bestemt arbeidsmiljø. En lett drakt som kommer i kontakt med for eksempel flytende nitrogen, blir oftest sprø og er derfor ikke like lenger trygg å bruke på samme måte. Dette på grunn av at den kan sprekke.

  • Brannbekledning med fullstendig åndedrettsvern
    – når brann og eksplosjonsfaren er større enn faren for kjemisk skade, og ved lav gasskonsentrasjon. Brukes i livreddende innsats.
  • Brannbekledning med kjemikalievernoverall (splash suit / sprutbeskyttelse)
    – brukes normalt for å beskytte mot sprut fra etsende stoffer. Brukes utenpå brannbekledning.
  • Kjemikalieverndrakt
    – brukes ved høy gasskonsentrasjon ved fare for overspyling/sprut og ved svært giftige stoffer.
  • Kjemikalieverndrakt med kuldebeskyttelse
    – Ved fare for forfrysning skal kuldebeskyttelse benyttes.

Detaljer for draktene og utstyret

Resistenstabell
Leverandørene har testet ut draktene mot ulike gasser og kjemikalier med dokumentasjon i resistenstabeller. Tabellene sier noe om hvor lenge drakten kan være i de forskjellige stoffene.

Logg
Det skal føres journal over all bruk av den enkelte kjemikalieverndrakt. Alle servicer, inspeksjoner, bruk av drakten i innsats og hvilke kjemikalier den er eksponert for.
Dato – kjemikalier den er eksponert for – eksponeringstid – navn på bruker – anmerkning.

Måleinstrument

Det finnes forskjellige måter å måle farlig eller reaktivt materiale. PH verdi og tester for å teste syre eller base er mange kjent med fra grunnskolen. Men Dräger er en typisk leverandør av gassmålere. Målere kan bli så avanserte at de gir oss informasjon om andel gass, andel oksygen og sammensetningen ellers i luften.

Taktikk

  • I all innsats, men spesielt ved mistanke om kjemiske stoffer så bør en bruke tid for å innhente viktig informasjon slik en møter forberedt.
  • Tenk på vindretning
  • Forebygg videre skader og utslipp
  • Om mulig, fjern godset fra risiko-område
  • Bruk riktig verneutstyr
  • Varsle eksterne myndigheter som politi, kystverket
  • Identifiser og bekreft materiale og mengde
  • Evakuer og sperr av område

Innhent informasjon:

  • Hva har skjedd?
  • Når skjedde det?
  • Hvilket stoff har vi med å gjøre?
  • UN-nummer
  • Farlig gods permen
  • Hvor mye er lekket ut?
  • Hvor har det utlekkede stoffet tatt veien?
  • Hvilke ressurser har vi å sette inn?
  • Beredskap?
  • Klarer vi dette selv?

Organisering av skadested

Ved kjemiske eller reaktive hendelser så skal skadestedet deles inn.
Dette er naturligvis for å unngå at uønskede stoffer skal spre seg og fortsette å skade. Da tenker vi på vindretning, slusing av skadde og egne mannskaper, og organisering.

Emergency Chemical Response Decontamination Principles and Patient M…
  1. 0-punktet; sentrum for hendelsen
  2. Område med alvorlig syke/skadde – hot
  3. Område med ikke eller lett syke / skadde – warm
  4. Rent område – cold

Sanering

Personer som har oppholdt seg på steder hvor det har blitt frigjort kjemiske giftstoffer, og som har synlig kontamisjon av hud og/eller symptomer på forgiftning skal saneres.

Personer som har fått væske, aerosoler og fast stoff på hud eller slimhinner må renses.

Personer som kun har vært utsatt for giftige stoffer i gass- eller dampform trenger ikke rens, men klær og sko skal fjernes før de tas inn i sykehuset.

Personer som har oppholdt seg på steder hvor radioaktivt materiale blir frigjort i forbindelse med eksplosjoner eller på annen måte har vært i kontakt med radioaktivt stoff skal renses.

Personer som antas å forurenset med anthrax-sporer skal renses.

Målet med den første rengjoringen er at kjemikaliedykkeren skal kunne ta av seg verneutstyret uten å bli utsatt for kjemikalier:

  1. Grovspyling
  2. Vask
  3. Finspyling
  4. Kontroll

Biologiske våpen

Biologiske våpen regnes blant verdens mest dødlige krigsmateriell. Virkningen av et biologisk våpen avhenger stort sett av værforholdene og liknende faktorer der våpenet benyttes, derav spredning. Redningsmannskaper som møter potensiell fare fra biologiske våpen overvåker forholdene nøye. Avanserte datamodeller og flere fagfelt (metrologi, analyser) kan benyttes for å forutsi på hvilken måte biologiske våpen vil spres, og hvor lenge de vil utgjøre en trussel.

Kjemiske våpen

Lagring og behandling
Noen kjemiske agenser brytes ned hvis de utsettes for varme, lys, fuktighet eller oksygen – så de må lagres og transporteres under ikke-reaktive (interte) forhold. Og naturligvis uten lekkasjer.

Utslipp
De fleste kjemiske agenser kommer inn i kroppen ved inhalasjon, bortsett fra nervegasser som kan gjennomtrenge huden i væskeform, og gasser som kan forårsake blærer i huden.

Spredning
Virkningene av et kjemisk våpen er først og fremst bestemt av værforholdene i øyeblikket. Redningsmannskapene som møter denne faren må være godt forberedt og overvåke forholdene nøye.